Selektiv hørsel

Da Stilken var enebarn (enehund...) var det ikke like lett å merke noe til det, men etter at de ble en liten flokk på to har fenomenet "selektiv hørsel" utviklet seg i rekordfart.

Det å ha søsken har åpenbart gjort lille frøken Stilk litt tøffere i trynet.

Ting som IKKE kan høres med mindre det fremføres med fynd og klem - og kanskje til og med også en liten antydning til trussel:

"Ikke dra i båndet"
"Ikke spis bær/nøtter/høstblader/pinner/hamburgerpapir/kyllingbein/alt annet du finner på bakken"
"Gå ned fra sofaen"
"Gå ned fra sengen"
"Ikke rør den biten med fantastisk mat som akkurat falt på gulvet"
"Gå og legg deg"

Gå ned fra sofaen? DET kan du tro!

Imidlertid viser det seg at de små rosenørene virker ekstremt godt dersom det er de rette lydene som produseres.. Lyder som det diffuse klirret fra to tørrfôrfylte glass som så vidt berører hverandre på kjøkkenbenken, eller forskjellen på lyden av eple som deles, og gulrot som kuttes (sistnevnte fører tidvis til at en bit himmelsk gulrot "mistes" på gulvet) er det ingen sak å få med seg.

Mistet du en brødsmule på gulvet? Skal jeg komme og rydde for deg?

De kan også fint høre lyden av en finger som treffer en telefonskjerm to rom unna dersom det er morgen og muligheter for å komme opp i sengen så fort "noen" har våknet.

Enkelte "kommandoer" er også merkbart lettere å høre for et lite myndeøre enn andre - og svært sjelden mislykkes de i å høre:

Alltid klar til å være superlydig - dersom det venter en passende "godtgjørelse"..

 

"Kom da" - riktignok litt avhengig av om det ropes fra kjøkkenet eller badet..
"Skal du tisse?"
"Sitt pent" - alltid underforstått at det venter premie
"Hopp opp" - i sofaen

Det slår meg idet jeg skriver dette at de to uskyldige små dådyrøynedyra har oppdratt oss ganske godt...